Østkanten Bluesklubb presenterer: Daniel Eriksen og Vidar Busk Band

/ fredag 13. mars kl 22.00 Del denne siden

Knallbesøk på Herr Nilsen denne kvelden når Daniel Eriksen og Vidar Busk møtes. Først får vi et akustisk sett med Daniel Eriksen og Vidar Busk. Deretter blir det Vidar og bandet ut i de sene nattetimer.

Daniel Eriksen har blitt omtalt som en av Europas beste slidegitarister.
Han vokste opp i Tromsø og begynte å spille gitar i 12 års alderen, inspirert av The Doors og Jimi Hendrix. I 1996 flyttet Daniel permanent til Langesund, Telemark. Som del av musikkmiljøet på Wrightegaarden fikk Daniel opptre med artister som Linda Gail Lewis (Jerry Lee’s søster), Stephen Ackles, Vidar Busk og The Bands Rick Danko. Han fikk også åpne konserter for B.B. King, John Mayall og hans store forbilde; Roy Rogers.
I 2001 fikk Daniel et tilbud fra amerikaneren Maury “Hooter” Saslaff om å begynne som frontmann i hans band, The Blue Devils. Det nye navnet ble Daniel Eriksen & Blue Devils, og bandet turnerte Nord-Europa året rundt. Bandet åpnet show for artister som Robert Plant og Gary Moore, og fungerte også som backing band for bl.a Phil Guy (Buddy Guys bror). De besøkte store festivaler som Langelandsfestivalen i Danmark, Augusti Bluus i Estland, og flere store Jazz & Blues festivaler i Europa. I februar 2006 var plata “Ya Ya” i butikkene og tv reklamen rullet over skjermene. “Ya Ya” fikk terningkast 6 fra Radio Ung, og terningkast 5 fra TA, Varden og Gudbrandsdølen Dagningen. Musikken er en god blanding av Mississippis skitne deltablues og New Orleans dampende rytmer og second line.

Mye har skjedd siden Vidar Busk som 16 åring reiste med gitaren til USA for å spille med Rock Bottom til han nå i dag er Norges største bluesprofil. Hans utgivelser de siste årene har vært en musikalsk reise med inspirasjon fra både Chicago, Texas og New Orleans. Utgivelsene har resultert i samstemte topp kritikker og han kan slå i bordet med en lang rekke femmere og seksere fra en samlet norsk musikkpresse. Vidar Busk er ikke lett å kategorisere. I stedet for å bli værende som den fabelaktige bluesgitaristen han først vakte oppsikt som, har han kommet med utgivelser som er spennende musikalske sprang.