Den norske Jazz- og musikalartisten Caroline Waters er vinyl-aktuell med sitt nye album Finding Venus. Dobbeltalbumet, som ble markert med releasekonserter og CD-slipp i USA i mai måned, kan om få uker oppleves i konsert-format på turné i både Norge og Sverige. Hun har da med seg cello-virtuosen Ruti Celli fra Los Angeles.
Finding Venus er en råsterk samling låter som beskriver en ekstremt utfordrende, dramatisk og samtidig usigelig vakker og til tider humoristisk reise i tiden. De handler om Carolines egen opplevelsesreise fra trafikkulykken da hun fikk hukommelsestap og posttraumatisk stress til hun klarte å finne tilbake til seg selv og en mening med livet. Med seg på plata har Caroline bl.a. super-bassist Abe Laboriel, Pinks stjerne-trommis Mark Schulman, Celine Dions cellist Irina Chirkova, Yellow Jackets sax og fløyte-virutuos Katisse Buckingham og Alanis Morissettes gitarist Julian Coryell.
Waters, som tilbringer halve året som omreisende artist og seminarleder i USA, har til dags dato produsert ni plater, musikken til ni filmer, forfattet og produsert to musikalkomedier og er nå altså klar med sitt mest omfattende verk, dobbeltalbumet og musikalen Finding Venus.Mer info om Caroline og musikken, butikk og kalender finns på www.carolinewaters.com
Litt bakgrunnsstoff:Dette fyrverkeriet av en artist vokste praktisk talt opp på scenen i tospann med sin entertainer-pappa, Per Asplin. Som hele Norges Lille Caroline ble hun landskjendis og filmstjerne i Putti Plutti Pott som treåring, musikal-barnestjerne med Kardemommeby og Riksteateret som syv- og åtteåring, hovedrolle-innehaver i eventyrmusikalen Jeg fant, jeg fant fra hun var ni til atten, internasjonal artistrepresentant for Norge som tiåring og programleder i NRK-serien Jeg fant, jeg fant som tolvåring. I tillegg ble det en rekke Jazzkonserter og TV-opptredener som duo, både nasjonalt og internasjonalt, med Per.
Caroline var atten år gammel da hun fikk venstrebeinet knust og en traumatisk hodeskade av en grønn Mazda som meiet henne ned da hun syklet til butikken kvelden før nynorskeksamen. Ett år senere var hun tilbake på scenen og sang og spilte for flere hundre millioner mennesker i forbindelse med hundreårsjubileet til Frihetsgudinnestatuen i New York. Tre år senere medproduserte hun og spilte rollen som Nissemor i sceneversjonen av Putti Plutti Pott i Oslo Konserthus. Men det skulle ta mange år før Caroline kom på plass i seg selv, mentalt og følelsesmessig. En fryktelig hendelse som sendte Caroline på leting i en massemorders fotspor, langt inn i Nevadaørkenen, med gitar og gevær i baggasjen, var det som skulle til for at hun skulle oppdage hvem og hva hun egentlig var. Finding Venus forteller historien om hvordan det hele gikk til.
I tillegg til sin artistkarriere, har Caroline et stort engasjement i kampen for likeverd og menneskerettigheter og har utdannet seg som Journey Practitioner for å hjelpe folk å bearbeide posttraumatisk stress. Mer om dette via www.carolinewaters.com/the-journey